Hva betyr det at banken etablerer Sparebankstiftelse?

En sparebankstiftelse er en selvstendig organisasjon som forvalter deler av verdiene som historisk er bygget opp i en sparebank. Selv om banken fortsatt driver som normalt, har stiftelsen som oppgave å sikre at disse verdiene forblir i lokalsamfunnet over tid. Den gjør dette ved å eie en andel av banken og bidra med gaver og støtte til tiltak som skaper aktivitet og utvikling der folk bor.

Hva gjør en sparebankstiftelse?
En sparebankstiftelse har to hovedoppgaver:

1. Den eier en del av banken
   Deler av bankens egenkapital kan bli lagt inn i en sparebankstiftelse. Stiftelsen blir dermed en langsiktig eier som sikrer stabilitet og lokalt eierskap.
   
   
2. Den gir tilbake til lokalsamfunnet
   Når banken leverer gode resultater, mottar sparebankstiftelsen utbytte. Disse midlene kan deles ut til tiltak som skaper aktivitet, utvikling og trivsel i nærmiljøet, for eksempel innen kultur, idrett og frivillighet.
   
   

Hvorfor er dette bra for lokalsamfunnet?
En sparebankstiftelse bidrar til å:

• Bevare lokale verdier
• Støtte viktige prosjekter og initiativer
• Styrke lokalmiljøet over tid
• Sikre at overskudd kommer fellesskapet til gode

På den måten sørger sparebankstiftelsen for at verdiene som sparebankene har bygget opp gjennom generasjoner, fortsatt skaper ringvirkninger der folk bor og lever.

• Hvorfor vil banken konvertere grunnfondskapital, etablere stiftelse og gjennomføre et eventuelt nedsalg?
  Romerike Sparebank ønsker å være et attraktivt investeringsobjekt, og ønsker å styrke egenkapitalbeviset gjennom tre sentrale grep: (i) få en mer hensiktsmessig eierbrøk, (ii) få en utbyttepolitikk som øker inntjeningen per egenkapitalbevis raskere og (iii) få flere egenkapitalbevis i omløp og en notering på hovedlisten til Oslo Børs.
  
  
• Dette høres ut som et grep som kun eierne drar fordeler av. Hvorfor er det riktig for grunnfondskapitalen å gjøre dette? 
  Gjennom å etablere en sparebankstiftelse kan vi etablere et enda større og bedre gaveinstitutt enn det banken har hatt frem til nå. Stiftelsen vil årlig få tilført utbytter og gaver fra banken, som gjør at de kan ha en vesentlig større gaveutdeling i lokalsamfunnet enn tidligere år.
  
  
• Gjennomføres dette nå fordi banken trenger kapital? 
  Nei – banken er meget godt kapitalisert og har per årsslutt en god margin til vårt kapitalkrav. Derimot har banken en relativt lav eierbrøk og en markedsverdi som ikke står i forhold til størrelsen vår. Konverteringen fører til at banken kan få en markedsverdi som både reflekterer underliggende drift i større grad enn tidligere, og er mer på linje med andre, tilsvarende banker. Dermed blir Romerike Sparebank et reelt investeringsalternativ for flere investorer, som igjen vil bidra til at vi får en mer effektiv og riktig prising. 
  
  
• Hvorfor tar dere ikke skrittet helt ut og forslår en omdanning til aksjesparebank?
  Egenkapitalbeviset har vist seg å fungere meget godt for de fleste sparebanker. Det er ikke noe som tyder på at en egenkapitalbevisbank er mindre konkurransedyktig enn aksjesparebank (f.eks. gjennom lavere fundingkostnad). Dette tyder på at resultatutvikling/strategi er viktigere enn om det er egenkapitalbevis eller aksje. Vi mener at en sparebank er et konkurransefortrinn hvor vi blant annet rår over egne gavemidler. Samtidig så følger banken myndighetenes prosess med Sparebankutvalget tett og vil tilpasse selskapsstrukturen på best mulig måte ved eventuelle regulatoriske endringer.
  
  
• Hvorfor ønsker banken å søke om opplisting til Oslo Børs sin hovedliste? 
  Banken ser på det som en naturlig progresjon at man rykker opp en divisjon med egenkapitalbevis. Romerike Sparebank har vært notert på Euronext Growth Oslo siden førstegangsutstedelsen i 2017 og har gode erfaringer med dette, men ser nå at det er en del fordeler med å være notert på hovedlisten. Blant annet vil dette åpne døren til flere investorer i tillegg til at egenkapitalbeviset til banken blir godkjent for aksjesparekonto. 

• Får selve konverteringen noe påvirkning på verdien av dagens egenkapitalbevis?
  Nei. Konverteringen gjøres til bokførte verdier og derfor vil bokført verdi per eksisterende egenkapitalbevis være uendret. Det vil heller ikke påvirke fortjenesten per egenkapitalbevis i konverteringsåret (alt annet likt).
  
  
• Vil det ikke bli et stort overheng av egenkapitalbevis den nærmeste tiden, noe som vil legge press på kursen? 
  Dette vil struktureres på samme måte som ved en børsnotering. Stiftelsen vil selvsagt ikke selge egenkapitalbevis før selve øvelsen. Det er viktig å notere seg at vi ønsker å gjøre dette for å få en enda bedre, og riktig, prising av ROMER. Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra de av dagens eiere vi har snakket med. Vi er trygge på at dette er entydig positivt for dagens egenkapitalbeviseiere og derfor vil bidra til en positiv utvikling i ROMER over tid.
  
  
• Fra når og hvordan beregnes ASK-fordeler når et EK-bevis (ROMER) flyttes fra EGO til hovedliste/børsnoteres på "ordentlig" for en privatperson? 
  For eksisterende private eiere som eier egenkapitalbevis på en ordinær VPS konto så innebærer ikke opplistingen at de automatisk får flyttet egenkapitalbevisene sine til en aksjesparekonto (“ASK”). Hver enkelt eier må selv etablere en ASK-konto og be om å flytte beholdningen fra VPS til ASK, men man må da være oppmerksom på at dette vil medføre en realisasjon og beskatning av eventuell gevinst på flyttetidspunktet.
  
  Egenkapitalbevisene som blir tilbudt iforbindelse med nedsalget vil bli ASK godkjent fra noteringstidspunktet, så de som deltar i nedsalget (uavhengig av om de er eier i dag eller ikke) bør tegne nye egenkapitalbevis på en ASK-konto. Da vil de få utsatt skatt på utbytte fra og med regnskapsåret 2026, og de vil få utsatt skatt på realisert gevinst fra og med noteringsdagen.

• Ifølge børsmeldingen så skal stiftelsen selge en del av beholdningen sin. Hvorfor?
  Hensikten med konverteringen er ikke bare å få en økt markedsverdi på banken, men også økt likviditet. Et slikt nedsalg vil gjøre det mulig for flere investorer til å investere i Romerike Sparebank, og åpner også for at flere kunder, ansatte og private investorer kan få en eierandel.
  
  
• Hvor mye skal stiftelsen selge? 
  Det er meningen at den skal selge en del av beholdningen, men hvor mye er opp til stiftelsens styre å avgjøre når den tid kommer.
  
  
• Hva skal stiftelsen gjøre med midlene sine? 
  Stiftelsen skal være likvid og vil være en kapitalreserve for banken. Det vil si at den kan bidra med egenkapital i situasjoner der banken skulle ha behov, og det er vanskelig å hente kapital i det ordinære egenkapitalmarkedet. Dette er i tråd med stiftelsens formål om å være en stabil og langsiktig eier i banken. Stiftelsen vil fortsatt dele ut gaver i regionen, og vil gjennom frigjøring av midler gjennom det mulige nedsalget få en vesentlig styrket gavekapasitet til beste for lokalsamfunnet som den største stiftelsen på Romerike, og vil sammen med banken styrke Romerike Sparebanks posisjon i regionen. Stiftelsen vil eie egenkapitalbevis for ca. 725 MNOK, i tillegg ha 137 MNOK i kontanter ved opprettelse.
  
  
• Vil stiftelsen ha anledning til å kjøpe EK-bevis i fremtiden?
  Ja, men, viktigst er at den har en kapitalbase som gjør at den kan følge opp sin eierandel ved emisjoner og eventuelt ta en større andel dersom banken skulle trenge kapital i vanskelige kapitalmarkeder.

• Sparebanken Vest brukte i 2019 ca. 3-4 mnd fra annonsering til gjennomføring. Kan vi forvente det samme her?
  Dette er en prosess som i sin natur ikke er ulik det vi så i Sparebanken Vest og vil nødvendigvis ta litt tid. Det er stiftelsen som vil ta beslutningen om nedsalg og det er selvfølgelig avhengig av markedsforholdene. Vi ønsker ikke å være mer presise på nåværende tidspunkt.
  
  
• Når skal transaksjonen gjennomføres?
  Det er stiftelsen som vil ta den beslutningen og det er selvfølgelig avhengig av markedsforholdene. Vi ønsker ikke å være mer presise på nåværende tidspunkt.
  
  
• Dersom dette blir en vellykket transaksjon, har dere planer om å gjøre ytterligere konverteringer?
  Nei, med denne konverteringen får banken en fornuftig eierbrøk og en markedsverdi på linje med sammenlignbare sparebanker. Vi har derfor absolutt ingen planer om ytterligere konvertering. Størrelsen på eierandelsbrøken balanserer også eiernes eierskap og innflytelse i banken på en god måte.
  
  
• Hvorfor gjøre dette nå selv om det er forhold som ikke er avklart mtp sparebankutvalget?
  Rasjonale for å gjøre endringer i bankens kapitalstruktur og utbyttepolitikk står sterkt uavhengig av utfallet av myndighetenes prosess med sparebankutvalget. Det viktigste for banken er at man har en effektiv bruk av kapitalen i banken og at man har et attraktivt egenkapitalbevis.
  
  
• Vil det bli mulighet for dagens eiere å kjøpe i nedsalget?
  Ja, nedsalget vil skje ventelig gjennom en strukturert (bookbuilding) prosess der det er fullt mulig for enhver å delta; både institusjonelle, kunder, ansatte og øvrige mindre potensielle investorer. (NB. Det er styret i stiftelsen som vil ha hånd om prosessen).
  
  
• Nå som egenkapitalbeviseierne får økt eierandel, vil de også få økt innflytelse i representantskapet?
  Ja, styret foreslår at egenkapitalbeviseiernes representasjon økes til 40 % som er lovens øvre grense for egenkapitalbevisbanker, og er en innflytelse som nær representerer eierandelskapitalens andel av egenkapitalen.
  
  
• Når vil nedsalget finne sted?
  Først må vedtaket om konvertering gjøres og godkjennelse fra Finanstilsynet foreligge, så må stiftelsen fatte vedtak og gjøre en vurdering av markedsforholdene. Det formelle er forventet å være på plass i Q2 eller Q3 2026.
  
  
• Hva skjer dersom det ikke er hensiktsmessig å selge den nærmeste tiden? Er det ikke da en fare for et overheng i egenkapitalbeviset?
  Det vil være markedsforholdene som avgjør når det er hensiktsmessig å selge, men dette er ikke noe stiftelsen er nødt til å gjøre. Er ikke markedsforholdene til stede vil nedsalg og tegningsprosess utsettes, og stiftelsen vil være en stor eier i en periode. Nedsalget er planlagt strukturert som et blokksalg – altså et engangssalg på samme måte som ved en børsnotering – og stiftelsen vil ikke selge egenkapitalbevis løpende i markedet før selve øvelsen.
  
  
• Hva gjør stiftelsen dersom man ikke lykkes å selge ønsket volum?
  Formelt sett er det stiftelsen som avgjør dette. Et nedsalg vil forutsette at Sparebankstiftelsen Romerike Sparebank finner at det foreligger akseptable betingelser og markedsforhold for et slikt nedsalg.
  
  
• Vil ledelse og primærinnsidere kunne delta i nedsalget? 
  Det må vi komme tilbake til, og da vil det bli meldt Oslo Børs. Det er naturlig at en transaksjon vil kunne inkludere institusjonelle investorer, kunder, ansatte og øvrige mindre investorer.
  
  
• Har banken vært i kontakt med investorer om dette? Har dere inntrykk av at disse vil delta i nedsalget?
  Vi har hatt god dialog med de største EK-beviseierne og de har stilt seg positive til forslaget.
  
  
• Hvordan vil prosessen/selve nedsalget bli gjennomført?
  Vi vil tilby investormøter for å presentere banken for både eksisterende og mulige nye egenkapitalbeviseiere, både i bankens lokalmiljø, men også nasjonalt. Hvordan og når transaksjonen skal gjennomføres vil vi komme tilbake til.
  
  
• Vil en transaksjon også omfatte retail/privatinvestorer?
  Banken er svært opptatt av kundene og lokalmarkedet hvor banken opererer. Derfor vil det legges til rette for at man i forbindelse med transaksjonen også henvender seg til kunder og andre i lokalmarkedet.

• Hva skjer med bankens utbyttepolitikk?
  Banken gjør nå endringer i bankens utbyttepolitikk, men viderefører målet om at 50 – 100 % av overskuddet skal deles ut som utbytte, bare at vi nå også setter samme mål for den eierløse kapitalen, som vil si at 50 – 100 % av grunnfondets resultatandel skal deles ut som gaver til allmennyttige formål. Banken vil med dette tilstrebe at eierbrøken holdes stabilt, som i praksis betyr at det vil utdeles forholdsmessig like mye til egenkapitalbeviseierne som til grunnfondet.
  
  
• Med en utdelingsgrad på mellom 50-100 % og fortsatt høy vekst, kan egenkapitalbeviseierne få en lavere direkteavkastning enn ved dagens utdelingspolitikk. Hvorfor er dette positivt for egenkapitalbeviseierne? 
  Bankens reviderte utdelingspolitikk likebehandler egenkapitalklassene slik at eierandelsbrøken ikke endres (utvannes). Over tid vil dette være positivt for utviklingen i fortjenesten per egenkapitalbevis og utbytte, da skjevdelingen bidrar til at fortjenesten per egenkapitalbevis faller med mellom 5 – 7 % per år (alt annet likt). På kort sikt kan banken, som følge av overskuddskapitalen, prioritere både høy vekst og høy utdeling til egenkapitalbeviseierne. På lengre sikt så vil utdelingsgraden være i lavere del av intervallet, men da vil samtidig veksten i fortjeneste per egenkapitalbevis bidra til at banken kan betale ut et nominelt høyere utbytte på lavere utdelingsgrader.
  
  
• Med den utbyttepolitikken dere nå etablerer vil det bli svært store utdelinger til samfunnskapitalen. Hvordan skal de benyttes? 
  Bankens styre har, som det kommer frem av børsmeldingen den 12. februar, besluttet å foreslå at en del av de utbyttemidlene som gis til allmennyttige formål gis i form av gaver til stiftelsen. Det foreslås derfor at det fremover vil bli en kombinasjon av gaveutdelinger fra banken og fra stiftelsen. Bakgrunnen for dette er at stiftelsen både kan få et godt og robust gaveinstitutt, som lokalsamfunnet vil dra nytte av, samtidig som at stiftelsen kan blir en solid kapitalbuffer for banken.
  
  
• Utbyttepolitikken sier 50 – 100 % utdeling: Hva innebærer det? Planlegger dere for at det nominelle utbyttet skal være stabilt/stigende?
  Banken vil gjøre en avveining mellom behov for kapital til lønnsom vekst og eventuelt endrede regulatoriske forhold når utdelingsgraden bestemmes, men har som ambisjon at utdelingsgraden skal være i den øvre del av dette intervallet de neste par årene.
  
  
• Vurderer banken å innføre kundeutbytte?
  Banken har per nå ikke tatt stilling til kundeutbytte.

• Hva betyr dette for meg som kunde?
  Grepene har i utgangspunktet ingen praktisk betydning for kundene – Romerike Sparebank beholder den nære og gode kundemodellen, men åpner for at flere kunder kan ta del på eiersiden gjennom foreslått nedsalg i stiftelsen. Banken vil også få en mer bærekraftig bankdrift og vekst med konkurransedyktige priser, ved at kapitalen utnyttes på en mer effektiv og god måte.
  
  
• Hva betyr dette for lag/foreninger osv.?
  Stiftelsen vil ta over deler av bankens gaveutdeling, og for enkelte lag og foreninger vil derfor støtten komme fra stiftelsen heller enn direkte fra banken – men hovedsakelig betyr endringen én ting: betydelig økt samlet kapasitet til å støtte allmennyttige formål, og til å bidra til levende lokalmiljøer som gjør en forskjell for folk.

• Hvilken effekt har dette på egenkapitalavkastningen?
  Styret forventer at kombinasjonen av en økning av eierandelsbrøken til 45 %, et betydelig nedsalg fra stiftelsen og en utbyttepolitikk med likedeling vil gi egenkapitalbeviset i banken vesentlig bedre likviditet og attraktivitet. I sum forventer styret at tiltakene vil gi en mer effektiv prissetting og bidra ytterligere til en positiv utvikling for egenkapitalbeviset i banken. Reduksjon i overskuddskapital kombinert med bankens vekstambisjoner vil alt annet like gi en høyere egenkapitalavkastning.
  
  
• Betyr dette at man også endrer mål for langsiktig egenkapitalavkastning?
  Ja, banken har en ambisjon om at egenkapitalavkastningen i 2030 skal løftes til mer enn 11 %.
  
  
• Hvordan blir bankens kapitalstruktur bedre av konverteringen?
  En konvertering av en større del av grunnfondskapitalen til eierandelskapital vil gi banken en mer fleksibel kapitalstruktur ved at det etableres en sparebankstiftelse som kan motta og forvalte utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen. For banken vil dette medføre at man blir mer kapitaleffektiv og mer lønnsom. Banken vil også ha en kapitalsterk stiftelse som kan støtte banken ved fremtidige kapitalbehov.