Rentehevingene i 2022 representerer den raskeste innstrammingen vi har sett de siste 30 år, med betydelig høyere lånekostnader som resultat for boliglånshavere, forbrukere og bedrifter. Aksjemarkedet har, etter en mer eller mindre sammenhengende oppgang siden finanskrisen, gått over i et bear-marked, dvs. et marked som faller sammenhengende over en periode. Svingningene har vært store med flere oppgangsperioder på mer enn 10% i løpet av året. Valutakursene har også svingt mye. Norske kroner svekket seg nærmere 20% mot dollar i løpet av årets tre første kvartaler, før dette reverserte noe slik at kronen er ned om lag 11% for året ved starten av desember. Dette valutafallet demper fallet i det internasjonale aksjemarkedet målt i norske kroner.

 

Det er sannsynlig at temaene som har vært dominerende i 2022 vil være viktige også inn i det nye året 

 

Inflasjon, tilgang på energi og råvarer og utsikter for økonomisk vekst har drevet forskjellene i avkastning mellom regioner og land. I Europa har land som er spesielt avhengige av russisk gass eller har et stort innslag av selskaper innen tradisjonell industri og konsumvareproduksjon gjort det relativt sett dårligere enn de øvrige. Tyskland, Italia og Sverige faller i denne kategorien og har lidd både under økte inputkostnader for produksjonen og en forventet avkjøling av etterspørselen fra sluttkundene. På motsatt side har land med stort innslag av selskaper i energi, råvarer og strømforsyning-sektoren som Storbritannia, Portugal og Norge, og i andre regioner Canada og Australia. Likevel har vi mot slutten av året sett at børsene med stor eksponering mot syklisk industri har kommet kraftig tilbake samtidig som europeiske gass og strømpriser har halvert seg fra toppen.

De norske selskapene gjenspeiler det globale bildet. Totalt sett har det norske markedet klart seg bra mot internasjonale børser p.g.a. høy vekt mot sektorer som energi og shipping som har gjort det meget bra. Energiselskapene med Equinor i spissen har nytt godt av høy gasspris, og shippingselskapene har hatt en sterk utvikling p.g.a. høyere fraktrater og flere er opp over 40%. Selskapene innen grønn teknologi og teknologi generelt har derimot falt betydelig - flere av dem har fått verdien mer enn halvert, ofte fordi verdsettelsene i forhold til fundamentalene hadde blitt altfor høye i forkant.

Det er sannsynlig at temaene som har vært dominerende i 2022 vil være viktige også inn i det nye året. Høye energipriser vil virke som en motvind, spesielt for økonomiene i Europa som er nettoimportører av energi, og den høye inflasjonen vil gjøre at sentralbankene vil fortsette med en strammere pengepolitikk enn det vi har vært vant til de senere årene. Likevel forventes takten i rentehevingene å avta fra slutten av året mens sentralbankene ser an effekten av innstrammingen som er innført så langt. Det store spørsmålet for aksjemarkedet i 2023 er om økonomien kan holde seg sterk samtidig som inflasjonen kommer ned igjen til normalen. Historisk sett har innstramminger i forbindelse med høy inflasjon ofte endt i en periode med negativ økonomisk vekst, men det finnes også eksempler på det motsatte, en såkalt «soft landing». Det vi også vet er at aksjemarkedet vanligvis snur før økonomien bunner ut og at den første fasen i den påfølgende oppgangen vanligvis er veldig sterk.